DRØBAK 2004
Det hadde vært noen deilige og varme dager på ettersommeren og vi var spent på om været ville holde til vår lille søndagsutflukt. Da skulle vi nemlig ta turen til Drøbak og det skulle skje sjøveien hadde vi bestemt. Turistsesongen hadde ikke gitt helt gitt seg og vi regnet med at en sol - og sommeridyll som Drøbak ville tilby oss lekre kaker, med smakfull kaffe til, på hvert gatehjørne.
Været slo til, sola skinte og varmet godt da vi la fra
kai i Oslo med rutebåten retning Drøbak. Det var fullt av folk om bord
og vi fikk ståplass på dekk. Det gjorde ingenting. Det gjorde godt med
sol og sjøsprøyt på en sådan dag. Vi cruiset fint forbi Nesoddlandet og
hele veien var det yrende badeliv. Etter ca. 1 time ankom vi Fagerstrand
hvor Åse entret båten og ca. ¾ time deretter var vi i Drøbak.
Vi syntes vi hadde gjort oss fortjent til en is sånn med en gang, før vi
slentra litt rundt i byen. Vi stakk hodene så vidt inn i Julehuset, men
syntes det var stemningsbrudd - vi var tross alt bare i august!
Vår higen etter kultur og kaker førte oss deretter til Fredrik Stabels
galleri. Her studerte vi bildene lenge og vel. Det var friske
kommentarer og mye latter. Karl Erik Harr sine bilder nøt vi også før
kaffetørsten og kakehungeren meldte seg for alvor.
Nå startet jakten på delikatessene. Da vi fant Wienerbrødskjæringa, ble vi
beroliget. Dette kom til å bli bra. Men den gang ei. Vi lette med lys og
lykte uten å finne en eneste søt fristelse. Vi ga opp denne veien og
streifet videre på vår ferd. Vi var både svette og søthungrige, men
bestemte oss for å vri litt på det hele og starte med ”forretten” – d.v.s. en middag.
Vi fant en koselig uterestaurant og nøt saltmat, salat og nødvendig drikke
under en parasoll. Men nå var det tid for ”hovedretten”! Dette
etablissementet kunne dessverre heller ikke tilfredsstille våre krav til
søte kaker – og jakten på kulinariske fristelser fortsatte.
Til slutt fant vi fram til en ”brukbar” kafé, men med et sørgelig lite utvalg
kaker på menyen. Vel, vi vurderte, valgte ut og prøvesmakte av
hverandre. Kakene fikk karakteren GOD, men konklusjonen var nok at vi
”lager bedre kaker sjøl!”
Men, tross alt, vi var fornøyd med vår lille utflukt og
sendte varme blikk mot Drøbak da vi steg om bord i båten igjen, klar for hjemtur.
